RegnCon XXXIII - Festivalrapport

 RegnCon XXXII

I høst hadde jeg igjen gleden av å besøke Bergens spillfestival, Regncon. Fjoråret var en fantastisk opplevelse, og spørsmålet var om lista var lagt for høyt, eller om årets utgave kunne matche den. Hadde de fått justert de utfordringene de hadde til et ellers fantastisk puljepåmeldingssystem? Funket det nye hotellet like bra? Og ikke minst - ville jeg være like heldig med spillopplevelsen som i fjor. 

Her følger en rapport over både spillene og opplegget rundt. 

StordalenCon

I år ble kongressen holdt på et annet hotell, nemlig på Quality Hotel Edvard Grieg, i Petter Stordalens Strawberry-konsern. Selv om det regnes som et flyplasshotell, var det ikke akkurat gåavstand fra flyplassen. En 7 minutters tur med Bybanen og 800 meters gange med trillekoffert senere var jeg på plass i et flott og moderne konferansehotell. 

Spillkongress på et hotell er et veldig pluss for meg. Da har man et alenerom å trekke seg tilbake til, fine møterom å spille på, restaurant og hotellbar hvor man kan både spise og ta et glass øl med gode venner før man trekker seg tilbake for kvelden. Null transport foruten til og fra på fredag og søndag. 

I fjor var vi en forholdsvis stor gjeng fra Oslo og Østlandet, samt en liten gjeng fra Trondheim, som holdt litt sammen etter/mellom puljene. De fleste herfra ble forhindret fra å komme i år, noe som la en liten demper på stemningen min før avreise. Det var heldigvis (og ikke overraskende) enkelt å bli kjent med nye folk, og selv om man ikke tilbrakte mer enn to øl i baren hele helgen, betød det bare at man var i bedre form dagen etter. 

Felles festivalmiddag var ikke preget av de samme utfordringene i fjor, hvor vi måtte avbryte kveldspuljen for å få spise. Buffeten hadde en forholdsvis høy kostnad, så man gikk både en og to og tre ganger for å sikre at man fikk nok påfyll for å holde det gående utover mot midnatt med spill. 

I motsetning til i fjor var hotellet i år veldig fullt, da det også var en stor, nord-europeisk Jehovas Vitner-konferanse på hotellet. Vi hadde hver vår etasje, men jeg tror nok de dresskledde Vitnene fikk lettere sjokk av Cosplayerne fra Regncon som innimellom kom travende ned for å kjøpe soft-is, iført et eller annet outfit fra en manga-serie jeg ikke kjenner navnet på, eller enda bedre, Morten B. Magnus iført et veldig autentisk Ghostbusters-kostyme.

Fasiliteter: 9/10 

Spillene

På fredagen fikk jeg gleden av å spille Red Rockets Glare til Kult Divinity Lost, ledet av selveste Kristian Bjørkelo. Mr. Regncon blant mange, som i år endelig hadde klart å trekke seg ut av styret for å få mer tid til å lede og spille. Jeg vil på det aller sterkeste anbefale å prøve å få spilt med Kristian. Han er en glimrende spilleder, veltalende og med en sterk røst som er en fryd å høre på. Med 5 spillere (min personlige preferanse er maks 4) og et til dels tradisjonelt scenario (“spilleders historie”) så kan jeg ha en tendens til å falle ut / kjede meg (dessverre en bieffekt av å være en “som oftest GM”), men underholdningsverdien var stor gjennom det hele. I scenarioet spiller man av alle ting praktikanter i Donald Trumps 2024-kampanje. Og hvis du tror at horror er kun spøkelser, tentaklede, Lovecraftianske monstre, eller syre-dryppende, insektoide rom-monstre, så vil jeg invitere deg til å spille en scene i en saktegående heis hvor du er alene med imbesilen Eric Trump (uhyggelig, men også komisk spilt av Kristian). Med standard heismusikk… 

Økten ble dessverre litt for lang for meg (varte nesten til midnatt), og jeg sliten og hes til sengs, vel vitende at jeg skulle lede to spill dagen etter. 

Etter en natt med helt middels søvn, en god og sosial frokost var jeg klar for å lede Escape from Dino Island. Fire helt nye spillere skulle få gleden av å prøve PbtA for første gang. Jeg har ledet EfDI før, og etter denne økten sverger jeg fremdeles til at jeg aldri skal lede et spill for første gang på kongress. Selv om de jeg spilte med første gang hjemme i Oslo er folk jeg kjenner og som har spilt PbtA før, var denne økten med fire tilfeldige, ferske spillere, et hakk bedre. Og det har ikke med spillerne i den første økten å gjøre, men det er fordi jeg merker at jeg blir bedre og bedre for hver gang jeg kjører et spill. Mye latter og skrekk ble delt på flukt bort fra øya. Jeg tror jeg sjokkerte spillerne ved å ta livet av en rolle etter en drøy halvtime, men spillet har heldigvis rom for backup-roller og superrask rolle-mekking, så spilleren kom inn igjen i historien etter kort tid. 

Etter middagen ledet jeg Lovely, Dark and Deep til Cthulhu Hack, som jeg tidligere hadde hatt veldig god erfaring med å spille i Lovecraft 2024-eksperimentet. Det ble i denne puljen viet stor oppmerksomhet til hvem som fikk æren av å bli med på Kristian Bjørkelos myteomspunnede Call of Cthulhu-scenario “Seminaret”. Det gikk gjetord om at 40 stykker hadde meldt seg på, og at nåløyet var trangt. Jeg antok at mitt Cthulhu Hack-scenario kom til å bli en fin “trøstepremie” for de som ikke fikk spille “Seminaret”. Vi hadde en god økt hvor sinnstilstanden til rollene sakte, men sikkert gikk nedover og en klimaktisk scene hvor den ene forrådte de andre, tre døde og en feiging stakk av i den eneste kanoen. Når man i ettertid fikk vite at Seminaret holdt på til 0200, så var det kanskje ikke så ille med en traumatisk tur i den canadiske villmarken likevel. 

På søndag var det faktisk ledig plass på flere grupper, så da fikk alle spilt noe. Jeg slengte meg på Mausritter, et enkelt OSR-spill med antropomorfe dyr. Spillet i seg selv var vel en ganske gjennomsnittlig og middels OSR-opplevelse. Fiffig at man hadde “slots” på rollearket og små papir-tokens til utstyr, som gjorde at man kunne velge hva man hadde hvor. Scenarioet var veldig klassisk, med mye utforsking både i villmarken og i byen, med litt shopping innlagt. Det er jo mye av dette jeg gjerne liker å skippe (i alle fall den shoppinga), men det virker til å være veldig populært hos de yngre. Det var en kul opplevelse å få spille sammen med to barn på kanskje 12-14, hvorav den ene også spilte med sin far. Jeg har ikke spilt med barn siden jeg selv var barn og Advanced Dungeons & Dragons var det nye hotte. Forhåpentligvis får jeg dra med min egen sønn til Bergen om en 10 års tid. 

Spillopplevelse: 8/10

Puljefordelingssystem

I fjor skrev jeg mye varmt om puljefordelingssystemet. La oss ta en kort oppsummering. 

I hver pulje melder man interesse. Veldig interessert, Interessert og Litt interessert. 

Målet til Regncon-styret er at man i løpet av helgen skal få spilt minst ett spill man har angitt som Veldig interessert. Dette får de til angivelig ved hjelp av en algoritme + noe manuelt arbeid. I fjor hadde stengte de påmeldingen en halvtime før puljeopprop. I år stengte de påmeldingen 1,5 time før opprop. 

Resultatet? En gjennomsnittlig forsinkelse på 15 minutter, kontra 40-50 minutter året før. 

Etter alle de oppsatte arrangementene har fått spillere, står det jo dessverre igjen noen som ikke har blitt ropt opp. Med unntak av søndag var det alltid flere påmeldte enn det som var plass til på arrangementene. Styret sender først noen spillere for å fylle huller i de ulike gruppene (det er alltid noen som ikke møter opp). Deretter prøver de å organisere de som står igjen til slutt. Kanskje noen er en GM med en backup modul i sekken? I tillegg har de også gamle festivalmoduler tilgjengelig om noen vil kjøre det på sparket. 

Jeg vet om spillere som måtte stå over en pulje, men jeg vet ikke hva Regncon kunne gjort annerledes. Det vil alltid være en risiko for ikke å få noe, og om man da ikke vil være med på de nødspillene som blir tilbudt, så er jo det et valg man selv tar. 

Puljefordelingssystemet: 9/10

Informasjonsflyt

Fjorårets problemer var i stor grad visket ut. Oppsatte tider for puljestart, middag, etc. ble overholdt, og Kenneth i styret svarte raskt på spørsmål på Discorden. 

Det er nok fremdeles en del som burde stått på hjemmesiden, da ikke alle er på Discord. Det er ikke intuitivt at “Dagpuljen” begynner klokken 10. Påmeldingssystemets tekniske “front-end” er også litt “work-in-progress”. Jeg skulle gjerne likt å se hva jeg har meldt interesse for uten å måtte gå inn på hver enkelt. 

Informasjonsflyt: 8/10

Oppsummering

Regncon leverte minst like bra som i fjor. De små negative tilbakemeldingene rundt forsinkelsene er i stor grad borte. Det er en dyr opplevelse for vi som flyr inn, men det er på alle måter verdt det. 

Positivt

• Komforten med hotell er igjen veldig, veldig behagelig

• Modellen gjorde det svært sosialt, med både nye og gamle bekjentskaper 

• Kløktig og rettferdig puljefordelingssystem sikrer at flere får spilt, at spilledere har spillere og at spilledere selv slipper å lete i korridorene etter spillere

Negativt

Det er egentlig ikke så mye negativt å trekke frem, men holder igjen ett poeng på poenggivningen for at det skal være noe å strekke seg etter. Det var jo litt synd at ikke så mange fra Oslo og Trondheim tok turen denne året, men jeg fikk jo nye bekjentskaper. 

At vi måtte dele hotellet med en omdiskutert sekt kunne man også vært foruten, men på den annen side så kunne man jo late som man var med på en Cthulhu-laiv.

Totalvurdering: 9/10