Midgardcon 2025

Denne spillfestivalen i Horten er den eneste av de fire store* jeg aldri har vært på, så gleden var stor da jeg endelig fikk tatt turen ned til Gildehallen i Borre. 

* Arcon, Hexcon og Regnon er de andre. 

Fasiliteter og atmosfære

Midgardcon blir ofte omtalt som den koseligste spillfestivalen i Norge (eller Cozy Con, som en engelsktalende gjest omtalte den som), og det er vanskelig å si noe på det. 

Med en rollespillfestival avholdt i en rekonstruert gildehall fra vikingtiden, med langbord, dyreskinn, hjelmer og sverd på veggene og et bål i midten som konstant var tent, kan man på mange måter ikke be om en bedre atmosfære. 

Viking-inspirert cosplay-konkurranse (her var få, om ingen, anime-tentakler) og duell med skumsverd på utsiden var også bidragsytere til dette. Ekstra kult når to trente “reenactment”-duellanter duellerte med ekte stålsverd. 

Denne kosen kommer dessverre ikke uten en uunngåelig bakside. For meg er det ikke optimalt å spille rollespill i et enormt rom, med det støynivået det medfører. I starten tenkte jeg at dette kunne jo aldri gå, men man venner seg til det. Eventuelt at man bare justerer egen desibel. Det er heldigvis ganske høyt under taket, det kunne vært mye verre. Likevel er det ikke til å stikke under stol at man blir mentalt sliten etter en lang dag, og at de med svakere stemme / utydelig dialekt sliter mer enn andre. Har du tinnitus eller hørselsutfordringer kan du vel bare droppe det først som sist. 

De trebenkene er også koselige, men begrenset med støtte til korsryggen, så det var også noe man kjente etter mange timer. 

Veldig bra atmosfære, men det går på bekostning av komfort og vil nok utelukke enkelte med utfordringer. 

Fasiliteter og atmosfære: 7/10

Spillene

Mange kjente og tradisjonelle spill, D&D (både Adventurer’s League og Horten Spillklubbs egen Citizens of Aurix-kampanje), Call of Cthulhu, Dragepust, Drager og demoner, Warhammer, One Ring og Ars Magica. Det var også litt andre typer spill, som Heart: City Beneath, Elite Dangerous, Tales of Arcana og Murder in Yonderville. 

På fredag ledet jeg mitt selvskrevne Brindlewood Bay-mysterie “Spring Break Manslaughter”. Bare 1 spiller av de forhåndspåmeldte dukket opp, men heldigvis fikk jeg raskt hanket inn 3 andre spillere. Det ble nok et koselig og vellykket møte med Brindlewood Bay for de fire spillerne. Atypisk spill for en “Viking”-spillfestival, men som et par jeg snakket med sa, det er nok viking- og fantasy-spill her, så det er gøy med noe annet og. 

På lørdag spilte jeg Trell, et GM-løst spill designet av Matthijs Holter. Spillet utforsket et Norge hvor vikingene fremdeles styrte landet med sine strenge lover, men med innslag av futuristisk cyberpunk-teknologi. Jeg har noe erfaring med spillene til Holter, men det var veldig gøy å se størstedelen av gruppen virkelig omfavne og lene seg inn i et GM-løst (GM-fullt?) friform-spill. I nesten alle scener i spillet har du en konkret oppgave du må utføre (enten du spiller din egen rolle, en birolle, er regissør eller spiller dramakort for å innføre en vri eller to til handlingen), noe som gjør at du virkelig er PÅ hele tiden. Jeg er mest vant til å spille Holters spill i kampanje eller en one-shot hvor du kun får en smakebit, men her hadde fasilitator Emil klart å komprimere alle spillets 3 akter på en måte som gjorde at vi kom i mål med en tilfredsstillende og ganske så helsprø historie på 4,5 timer. Likevel, spillets natur gjør at det er veldig intenst, og merket jeg slet den siste halve timen. 

Etter en spisepause og prat med hyggelige folk, spilte jeg Kvad. Jeg merker jo at min kreative agenda er i full firsprang bort fra den tradisjonelle (og neo-tradisjonelle) spillkulturen, og dette ble nok ikke mer enn en OK opplevelse for min del. At vi var 5 spillere og hadde nokså høylytte bord på begge sider av oss gjorde sikkert litt for opplevelsen. 

For ikke å bidra alt for mye til støynivået selv, ble jeg nok en veldig passiv spiller og lot de tre mest ivrige styre. Den femte spilleren fant nok like mye glede i å spille Farmville på mobilen. 

Det er også mulig jeg har blitt preget for mye av amerikansk spillkultur de siste årene, men for min del er det litt utenkelig å ha med døde barn funnet i en trollgryte uten å nevne det som en innholdsadvarsel på vaskelappen i programmet eller i forkant av scenarioet. Eller i det minste ha en kort prat om sikkerhets-/kommunikasjonsverktøy på forhånd. Det hadde kanskje også forhindret at en annen rolle valgte å slå et forhekset 5-år gammelt barn i hodet istedenfor å la min rolle passe på det. 

Kvad lider også i mine øyne av at det har altfor mange metaressurser man kan bruke for å lykkes, metaressurser som det kan være interessante å vurdere kost/nytte på i en lengre kampanje, men som faller litt sammen i en one-shot når man ikke skal spille mer enn en kveld uansett. De er forsåvidt i godt selskap med mange andre spill der, men min lille kjepphest er nok at jeg foretrekker at slikt begrenses på en one-shot. Og at én metaressurs holder i massevis, ikke tre ulike som brukes på tre ulike måter.

Spillopplevelsene: 7/10

Arrangement

Det er imponerende hva (det jeg antar er) en relativt liten gjeng får til her. Det var full bevertning hele helga med kiosk som serverte både snacks, øl og mat. Lasagnen var så som så, men toasten var helt nydelig. 

Det var tydelige plansjer på bordene som fortalte hva som skulle spilles der til enhver tid, og denne informasjonen var også på hjemmesiden deres. Inkludert hvem du skulle spille med. Helt supert!

"Førstemann til mølla"-påmelding er ikke min favoritt, men greit nok. Man trenger ikke alltid gjøre det mer komplisert for seg selv enn nødvendig. At det var fullt mulig å dobbeltbooke seg selv uten at systemet sa fra er sikkert noe man kan fikse, men det ble i alle fall manuelt korrigert. Det virket heller ikke som om man sånn uten videre kunne melde på noe arrangement, men jeg fant ut via via at man kunne sende e-post til primus motor for festivalen. Det spørs om de har så mange faste arrangører uansett at et fullstendig frislipp kunne ført til plassutfordring. 

Det ble også fullt veldig fort på arrangementene, og jeg vet om folk som ikke kom fordi det var fullt før de rakk å summe seg. Man kunne kanskje arrangert noe selv, men samtidig var det ikke veldig mange tomme bord. Med mindre man utvider med flere telt, så er det nok en begrensning på hvor stor Midgardcon kan bli. Noe som er helt greit, større er ikke alltid bedre. 

En profesjonelt arrangert modulkonkurranse ble også gjennomført, med tydelige retningslinjer og kriterier. Noe annerledes kriterier enn på Arcon, noe som også er veldig kult. Disse kriteriene åpner nok for et større mangfold blant modulene enn Arcon. Jeg sier ikke dette bare fordi jeg kom på 2. plass altså … 

Arrangement: 9/10

Oppsummering

Om du ikke har dårlig rygg og tåler å sitte i et støyende lokale over tid, så er dette en veldig hyggelig spillfestival å besøke. Om man i tillegg liker vikingtiden så vil jeg si det er et must å dra hit, i alle fall én gang. 

Programmet var kanskje litt for tradisjonelt for noen (meg inkludert). Det er jo ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene og sette opp flere ikke-tradisjonelle spill, for det så ut til å virkelig treffe godt an med de som spilte Brindlewood Bay og Trell i alle fall. 

Totalt: 8/10