World Wide Wrestling
“Let’s get ready to rrrrrrrrumble!”
Et av de mer nisjepregede spillene i vår nisje-hobby, må være World Wide Wrestling (heretter WWW), et Powered by the Apocalypse-spill (heretter PbtA) hvor rollene spiller wrestlere i denne noe spesielle bransjen.
Selv har jeg et veldig nært og spesielt forhold til wrestling. Ikke bare har jeg sett på og fulgt bransjen siden midten av 80-tallet, jeg har også vært involvert i det norske wrestlingmiljøet i en årrekke, først som wrestler selv, deretter som styreleder, booker (kreativ ansvarlig), økonomiansvarlig og alt-mulig-mann. Det var kanskje derfor spillet aldri var øverst på ønskelisten min, fordi jeg var involvert i bransjen på ordentlig. Det hadde kanskje blitt som om Dracula hadde spilt Vampire...
Jeg trakk meg ut som aktiv medlem i Norges Wrestlingforbund tidlig i 2023, og da flere på rollespill.info-kanalen på Discord begynte å prate om dette spillet og var interessert i å prøve, satte jeg opp en mini-kampanje i 6 episoder mellom august og oktober.
 |
| Kurt Angle - den eneste OL-gullmedaljøren i wrestlingsirkuset |
Man kan spørre seg selv om man må vite mye (eller litt) om wrestling for å ha det gøy med spillet. Svaret er nei. Utover meg hadde vi en som kunne en del om wrestling, en som husket litt fra det glade 80-tall og 3 stk med svært begrenset erfaring. De hadde det likevel kjempegøy, og lærte mye underveis. En av spillerne har fortalt at SoMe-feeden hans nå er proppfull av wrestlingrelaterte bilder, memes og artikler.
Alt man trenger er et konsept for en underholdende karakter og en villighet til å spille på wrestlingens premisser - drama rundt personlige konflikter (både på og utenfor skjermen).
I WWW portretterer spillerne rollene sine på to områder. Både i historien som skapes i ringen (og på TV) i den fiksjonelle verdenen som skapes i samspillet mellom rollene, biroller, wrestlingforbundets ledere etc. Men også bak sceneteppet, hvor de trer ut av rollen de har på TV, og forsøker å manøvrere seg på rangstigen ved smisk, smiger og andre grep.
Rollen kan være en drittsekk i ringen, men verdens hyggeligste person utenfor ringen. Eller omvendt.
Selv om spillet fokuserer på selve wrestlingshowet, fikk vi se rollene også utenom ringen. Som da vi fulgte El Jaguar hjem på besøk til familien i Rio, spilte en scene i en klassisk road-trip mellom Anthony “The Union City Killer” Criss og La Rana eller så om Dad Body (vår single 5-barnsfar) fikk solgt noe merchandise på den årlige WrestleCon. Faktisk sa flere av spillerne at disse scenene på mange måter var høydepunktene.
Kort om systemet
WWW er et PbtA-spill, med ulike Moves som slår inn når man treffer en fiksjonell trigger. Deretter ruller man 2d6 og legger til en modifikasjon. På 6 og under mislykkes man, på 7-9 lykkes man delvis / lykkes med en komplikasjon og på 10+ så lykkes man helt og holdent med det man prøver på. I tillegg til “vanlige” stats som man kan se i mange andre rollespill, hadde man også en stat som het Heat. Dette er hvor mye kjemi man har med de andre wrestlerne (samt birollewrestlere). Denne kunne gå opp og ned som et resultat av moves eller hendelser.
Spillet har en tydelig gameplay-loop. Man bygger opp Momentum for å sikre at de viktige rullene blir best mulig. Dette bidrar til at man bygger Heat med motstanderen sin. Om man får +4 Heat med en motstander, får man 1 Audience. Når man får 5 Audience, er man wrestlingforbundets mest populære wrestler, og får bestemme ganske mye.
Ender man en økt på 0 Audience, får man fyken. Dette skjedde aldri, men vi var nære på et par ganger.
Selve wrestlingkampen
Wrestlingkampen beskrives ikke grep for grep. Istedenfor beskriver wrestlerne litt de større linjene om hva som skjer, helt til det bygges opp til et stort og betydningsfullt grep/kast som får publikums oppmerksomhet. Det er DA man ruller for å se hvor bra det blir, og hvor bra publikum responderer. Et mislykket rull kan føre til at man skader seg selv eller motstanderen, og det skjedde flere ganger at wrestlerne nesten røk i tottene på hverandre grunnet dette.
Resultatet av Moves avgjorde hvem av wrestlerne hadde initiativ i kampen og som således kunne beskrive fiksjonelt hva som skjedde videre. Om man ikke ga fra seg dette frivillig, eller mistet det som et resultat av dårlige rull, måtte den andre ofte ty til Interrupt-mekanikken, hvor man brukte Momentum for å stjele til seg overtaket i kampen.
Mot slutten av kampen sier Creative (spilleder) hvem som skal vinne. Spillerne kunne i stor grad velge å ignorere dette, og ved hjelp av enkelte Moves endre det planlagte utfallet. Om de rullet bra, kjøpte publikum det, og Creative var nødt til å akseptere det, siden publikum responderte så bra. I motsatt fall, kunne wrestleren bli straffet av ledelsen, publikum kunne miste interessen (-1 Audience), man kunne miste Heat osv. Det var et sjansespill mange valgte å gjøre, noe som ledet til herlige komplikasjoner og øyeblikk.
 |
| Pinfall |
PvP
Spillet har et tydelig element av PvP i seg. Ikke bare i at to roller møtes i ringen til dyst (dette er jo i utgangspunktet avtalt spill, så her er jo samarbeid også nødvendig), men fordi wrestlingbransjen (i alle fall internasjonalt) er en konstant rivalisering om å komme seg til toppen, nødvendigvis på bekostning av andre. Dette ga utslag i noen av de mest morsomme og minnerike øktene jeg har hatt på lenge, da spillerne brukte Momentum flittig for å ta over initiativet i kampen og posisjonere seg for å vinne. Latteren satt løst da vedkommende feilet det siste avgjørende kastet, slik at de andre vant likevel.
Et biprodukt av dette er en fascinerende greie med at WWW i mindre grad legger opp til at Creative fordeler spotlight. Her finnes det egne mekanikker og metoder for at rollene selv skal TA spotlightet. Det emulerer sjangeren på en fantastisk måte.
Det er ikke alle som er like komfortabel med PvP og det med å stjele spotlight, så det kan være en barriere for noen. En av spillerne i kampanjen falt i den kategorien. Jeg løste dette etterhvert ved å la vedkommende konkurrere/interagere mer med birollewrestlere, noe jeg tror gjorde det til en bedre opplevelse.
Oppsummering - positivt
Spillet er perfekt for åpne bord.
På 3 timer rekker man greit å spille ut noen scener utenfor ringen samt avholde et wrestlingshow. Om en spiller ikke kan møte neste gang, er det mange muligheter for å forklare wrestlerens fravær. Ikke alle wrestlere blir booket hver gang, man kan være skadet, man kan sitte værfast på en eller annen flyplass eller man kan ha avtaler med andre wrestlingforbund. I den virkelige wrestlingindustrien er det kun de som holder til i de største forbundene som er låst til ett forbund.
PbtA på sitt beste
En del PbtA-spill har fått kritikk fordi utviklerne egentlig ikke har skjønt hvordan PbtA fungerer, men siden det er i vinden, så har man slengt på tilsvarende terningmekanikk og sagt seg ferdig. Det er ikke tilfellet her. Det har som sagt en tydelig gameplay-loop, med en intrikat mekanikk (som ikke har altfor bratt læringskurve) som på nydelig måte støtter opp under spillet og sjangeren.
Uforutsigbart
Bruken av Momentum og ulike Moves for å endre Creatives planer gjør det til herlig uforutsigbart både for spillere og spilleder. Spesielt i kamper mellom rollene satt latteren løst ved feilede kast og muligheter som glapp fra en. Det er ikke i utgangspunktet et komedierollespill, men spillernes kreative valg, terningenes lunefullhet og de mange fantasifulle Movene gjorde det til et høydepunkt. Det er faktisk et eget Move for å løpe ut fra garderoben å blande seg inn i en kamp du i utgangspunktet ikke har noe med å gjøre.
Oppsummering - negativt
Mange Moves - ukjente triggere
Det er svært mange Moves. Ikke Ironsworn-mange, men langt flere enn man ser i de fleste PbtA-spill. Og i motsetning til f.eks. Apocalypse World, så bør man i mange tilfeller ha et forhold til hva triggerne er. Et vanlig tips til spillere i PbtA er at man bare skal si hva rollen gjør, og så sier GM fra når man trigger et Move. Det er ikke intuitivt for spillere uten kjennskap til wrestling at det er en trope at heelen rakker ned på byen tilskuerne er fra (dette er et Move i WWW som gir 1 Momentum). Så her bør spillerne lese litt på Movene for å vite hva man bør gjøre - eller kanskje mer riktig å si - hva en wrestler pleier å gjøre i ulike situasjoner for å oppnå ønsket effekt.
Noe knotete
Å øke/redusere Momentum flere ganger over en økt, samt å forstå hvordan Momentum, Heat og Audience funker sammen, kan være litt knotete og kreve litt systemmestring. Vi kom godt inn i det etter noen økter, men det finnes helt klart PbtA-spill som er enklere eller som ikke krever noe særlig mestring.
PvP
Jeg synes jo ikke dette er negativt, men jeg tenkte jeg skulle ha 3, så … det er uansett et element som kan være et rødt flagg for noen, både det at du må konkurrere med de andre spillerne om spotlight, og at du bør kunne mestre systemet til en viss grad for at din rolle skal lykkes bedre enn de andre.
Konklusjon
En svært vellykket mini-kampanje. Flere av spillerne sa det var synd at vi ga oss etter 6 økter, og ville gjerne ha mer. Man får jo litt dårlig samvittighet, men det er jo også et kompliment til spillet, til meg som spilleder og ikke minst til hele gruppa.
Wrestling har jo ingen naturlig slutt, det er jo på mange måter som en evigvarende såpeopera. Jeg synes likevel den siste økten var en fabelaktig avslutning, hvor vi hadde en såkalt Battle Royal med alle wrestlerne (både spillere og biroller) i ringen, hvor målet var å stå igjen som en slags “kongen på haugen”.
Spillet kan i alle fall anbefales på det sterkeste, og som sagt - du behøver ikke kunne særlig mye om wrestling for å ha glede av det.
PowerSlam XX
Comments
Post a Comment