Den Nye Våren 2

Helgen 5-6 april var det duket for Den Nye Våren 2, en liten spillfestival i Drammen med fokus på norske spill og norske spillskapere. Arrangementskomiteen, med Mathijs Holter i spissen, ønsker å tilrettelegge for både nye og gamle norske spillskapere, gjennom testspilling, spillpitcher og paneldebatt. 

Nytt av året var festivalen strakk over to dager. Dessverre kunne jeg bare være der lørdag, da jeg valgte å prioritere kampanjeavslutning av Saqaliba på søndagen, et av Holters nye spill som jeg er med på å teste. Snakk om å konkurrere med deg selv! 

Arrangementet

Dette er en veldig lavterskel spillfestival, med ca. 15-20 deltakere hver pulje (noen var der kun første del av dagen, andre kun andre), så totalt var vel kanskje 30 stk innom. 

Man prøvde ut et litt lettvint påmeldingssystem med lapper og et loddsystem hvor man kunne øke sine sjanser til å få spilt det man ville ved å legge alle tre lapper hos samme GM, men man fant vel etterhvert ut at det ikke funket som tiltenkt, og på søndag gikk man over til rett og slett og trekke lapper og så fikk førstemann velge fritt. Noe som er en helt kurant måte å gjøre det på mtp. de små forholdene og spillfestivalens fokus. Jeg tenker man må være åpen for å prøve hva som helst på denne festivalen, og at som spiller er man der primært for å hjelpe andre spillskapere. 

Festivalen ble holdt i andre etasje til spillbutikken Kanoncon midt i Drammen sentrum, og er helt gratis. Kjempekult at de låner ut til slikt! Det var fire atskilte rom til rollespill, og et av rommene hadde nok hatt plass til to spill om det skulle være nødvendig. 

I pausen ble det gitt ut info om aktuelle takeaway-steder i nærheten. Tanken var å gå ut, kjøpe mat og deretter komme tilbake for å sosialisere seg mens man spiser. 

Spillene

Bare for å poengtere det - følgende avsnitts noe negative vinkling går på min subjektive smak og min subjektive kreative agenda (hva jeg vil få ut av rollespill). I tillegg er jeg helt med på at potensielle spillskapere må få lage hva de ønsker å lage, og det å lage noe man ikke brenner for - det fungerer overhodet ikke.

De som kjenner meg (og kanskje lest bloggen en stund) vet at jeg ikke er veldig glad i fantasy og at jeg i større og større grad beveger meg bort fra de tradisjonelle, GM-styrte spillene (heretter tradd). 

Og selv om estetikken i Michael Stensen Solliens Mørketid (black metal møter vikinger) og Daniel Harilas anerkjente scenario Curious Creeps from Crimson Creek (som også har vært gjenstand for Actual Plays på YouTube) ikke akkurat kan kategoriseres som high fantasy, og som i tillegg følger OSR-filosofien, gjør det ikke nok for meg til å viske bort inntrykket av et manglende mangfold i bredde, både når det gjelder sjanger og metode.

 

Jeg spilte som sagt bare to spill, men inntrykket av de andre, og tilbakemeldingene fra de som spilte de, gikk litt ut på det samme. Det er tradisjonelle fantasy-spill med litt forskjeller i hva slags terning som brukes og hvor crunchy det er. 

Men Rollespillpraktiker, ligger ikke problemet hos deg og din snevre smak? Du liker jo ikke fantasy engang? Hvem er det som ikke liker fantasy?

Jo da, problemet er sikkert helt og holdent hos meg. High fantasy med tradisjonelle fortellerrettigheter er nok det som selger, sikkert også om man hadde tatt bort D&D fra regnestykket. Kanskje vil det 5. mest solgte, norske fantasy-rollespillet selge bedre enn det mestselgende ikke-tradd, ikke-fantasy-rollespillet. 

Og så vet jeg at det kunne sett annerledes ut. Vi visste at Kaare Berg og hans grøsserspill Mørke Steder ikke kom, og dessverre måtte også Stein Llanos’ The King is Dead-variant Kongsemnene, samt Emil Kaaens mash-up av Death in Space og Avgrunnen, melde forfall på dagen. Og på søndagen var det både Avgrunnen (GM-fullt horror-drama) og Molls barn (rollespill for barn og de som jobber med barn), som er noe helt annet. 

I tillegg fikk vi (dvs. ikke jeg, fordi jeg hørte på en paneldebatt istedenfor) høre en spillpitch for Finding Tiger, et tilsynelatende unikt spill om å finne katten sin mens man utforsker nabolaget og blir kjent med naboene sine. 

Så ja, kanskje var det mange faktorer som gjorde at jeg satt igjen med en (feil?) følelse av at det norske spillskaperlandskapet hovedsakelig lager tradisjonell fantasy. For 20-25 år siden kom spill som Draug, Itras By, Drømmernes Selskab, Inntil vi synker m.m., spill som virkelig gjorde nye greier, som har blitt oversatt til andre språk og som fremdeles snakkes om av indie-spillutviklere på den internasjonale scenen.

Det er ikke meningen å fremstå som noen som hytter med neven i været og ikke gjør noe med det (ved å lage noe selv), men for meg virker det som om det er veldig mange “fantasy heartbreakers” der ute. 

Formål

Jeg er litt usikker på om det burde blitt diskutert litt mer hva formålet med de ulike spilløktene er. Spillene på Den Nye Våren er i ulike stadier. Noen har vært utgitt nylig eller for mange år siden, andre er snart klar til lansering mens andre igjen er langt unna det. 

Jeg tenker at formålet ved å spille utgitte spill er å reklamere for dem, mens formålet med å spille spill under utvikling er å samle erfaringer og feedback når du først tar spillet ut fra hjemmegruppa di. I de spillene jeg var med på, ble det i svært liten grad bedt om tilbakemeldinger. Og for all del, en del spillskapere ønsker ikke mye tilbakemelding, fordi bare det å spille med nye folk, og se hvordan de interagerer med regler og metoder er tilbakemelding i seg selv. 

Jeg sitter uansett igjen med en følelse av at det er noe som kan gjøres annerledes her, både for arrangører, spillskapere og spillere. Vaskeseddelen på forhånd, og den korte pitchen spillskaperne holder, bør være mer informativ enn det som var tilfellet på svært mange av lørdagens spill. Hva er det du som spillskaper vil få ut av å komme hit og vise frem spillet ditt? Er det reklame, eller er det tilbakemelding? For dette kan også være viktig for valgene spillerne tar når de velger hva de melder seg på. Det er helt legitimt å møte opp på Den Nye Våren fordi du vil spille Drager og Demoner med Niels Wisth for opplevelsens del, men om du kommer dit for å ville hjelpe vordende spillskapere med tilbakemeldinger, så er det greit å vite hvilke spillskapere som er der for nettopp det. 

Konklusjon

Jeg applauderer initiativet som et veldig viktig ledd i å øke fokuset på norsk spillskaping. Forholdene er relativt små, som er mer en fordel enn en ulempe om du spør meg, og som gir mulighet til sosialisering med både nye og gamle kjente. 

Jeg håper og tror at den manglende bredden/mangfolden jeg har beskrevet over var et resultat av flere uheldige faktorer, og at det neste gang vil være mer variasjon. 

Allerede på dag 2 var det en større variasjon av spill, og det ble diskutert spillskaper workshops med hurtig-iterasjoner på 5-minutters konsepter. Arrangørene ønsker å fremheve nye idéer og rekruttere nye mennesker fremover. Kanskje de tre spillene jeg nevnte over (Mørke steder, Kongsemnene og OSR/Avgrunnen-mashup) kommer neste gang? Forhåpentligvis står også Finding Tiger på programmet. 

Og den ekstra gode nyheten er at det vurderes å kjøre en ny festival allerede til høsten, så man slipper å vente et helt år.