Hexcon 2024 - Festivalrapport

Dette var virkelig året hvor jeg dro land og strand rundt (vel, Drammen, Bergen og Trondheim) for å besøke ulike spillfestivaler, og året ble avsluttet i Trondheim, hvor landets eldste spillfestival feiret sitt 40. års jubileum.
Hexcon var den aller første festivalen jeg besøkte, tilbake i 1998. Jeg har ikke vært her siden veldig tidlig 2000-tall, og gledet jeg meg til et gjensyn. 

Hexcon er primært en brettspill- og miniatyrspillfestival, og det er visst ikke veldig mange år siden det ikke var rollespill på programmet overhodet. Nå var det jo i det minste en liten håndfull spill hver pulje, og siden jeg var tidlig ute med å forhåndspåmelde meg, var jeg jo sikret å spille det jeg helst ville. 

Fasiliteter

Jeg har jo tidligere gitt uttrykk for at Regncon-modellen med hotell er fantastisk i min alder og med mine komfortbehov. Hexcon arrangeres på en ungdomsskole, og jeg bodde et lite stykke unna. Jeg har ikke tenkt å bruke modellen mot Hexcon. Jeg har full forståelse for at dette er et rimeligere alternativ både for arrangørene og mange av deltakerne. Selv bodde jeg hos en venn og hadde det hyggelig sosialt også utenom festivalen. 

Området vi var på, var forholdsvis lite og oversiktlig, med et sentralt samlingsområde man kunne henge mellom puljene. Det sentrale navet og de korte avstandene er også positivt om man må rekruttere noen flere spillere i siste liten. Det var kort avstand til kiosken, og også en Rema-butikk rett ved. 

Skolen hadde forbud mot utesko, så jeg hadde med tøfler! Det var bra, for det var ikke veldig varmt i bygget. Det, samt noen skitne toaletter (som må ha vært fra før av), er de største minusene.

Hexcon er drevet av frivillige, og det var en hyggelig og serviceinnstilt komité som bemannet kiosken. Man får egentlig et godt inntrykk over hvor mange som kreves for å drive selv en relativt liten spillfestival. Her får man ikke hjelp av hotellpersonale, som på Regncon. 

Fasiliteter: 7/10

Spillene

Både på fredag og lørdag spilte jeg spill ledet av Rune Reinås, som er godt kjent i miljøet, både i Trondheim og ellers, som en veldig dyktig spilleder som har ledet et hundretalls one-shots på ulike spillsalonger i Trondheim. På fredag var det Mothership, mens på lørdag fikk jeg endelig prøvd Dungeon World. Begge spillene var gode opplevelser, men Mothership var nok favoritten. Litt fordi jeg begynner å bli mer og mer glad i Mothership, og selvfølgelig også fordi jeg i bunn og grunn har surnet på fantasy for lenge siden. Men Dungeon World begynner å bli en klassiker jeg burde prøvd for lenge siden. Rune foretrekker å lage roller i fellesskap, og selv om det spiser opp en god del av spilletiden (DW i større grad enn Mosh), er spillenes natur og system enkle og tilpasset for dette, slik at det overhodet ikke føltes som vi stresset med tiden. Jeg er også helt enig i at denne metoden er å regne som faktisk spill. Det er ikke selve det å føre ned tall og egenskaper på papiret som tar tid, men å bygge opp en felles bakgrunnshistorie og relasjoner med de andre rollene. 

Med Rune blir også bakgrunnshistorien vevd sømløst inn i storyen. For selv om deler av storyen er satt på forhånd (i likhet med andre con-moduler), så tilpasser han dem det spillerne definerer om seg selv og gruppen innledningsvis slik at det faktisk føles skreddersydd til gruppen. Det er helt nydelig. På Mothership var problemet en innretning som fanget oss og skipet vårt i en slags tidskausalitet som tidvis skapte flere versjoner av oss selv. Det passet jo veldig bra at en av oss var en vitenskapsmann med ekspertise nettopp på slike teorier. Men hemmeligheten er å tweake på opprinnelsen til fenomenet og antagonistene slik at det passer inn med rollenes valg. Definitivt en metode jeg selv må prøve å mestre i større grad. 

På lørdag ettermiddag/kveld spilte jeg Speak No Evil, See No Evil, skrevet av Maja Kvendseth. Maja er en kjent scenarioforfatter med mange prosjekter på DriveThru/Miskatonic Repository, og man kan se arbeidet hun har lagt ned i research for å gjengi Barentsburg på en mest mulig korrekt måte. Vi var igjen 5 spillere. Denne gangen var det forhåndsgenererte roller, en gruppe dokumentarfilmskapere fra NRK. Det var interessante roller og en veldig kul og tidsaktuell setting med Ukraina-krigen som bakteppe. 

Det Lovecraftianske i bakgrunnen var nytt og originalt og ga absolutt flere grøssende øyeblikk. Selv om jeg liker å lage roller sammen på starten som i de to ovennevnte spillene, liker jeg også å motta en tilfeldig rolle for utfordringens skyld. 

Selv om scenarioet var interessant, rollene kule og spillerne hyggelige, blir seks timer likevel litt i lengste laget for meg. Jeg fikk inntrykket av at man sikkert kunne kost seg (om det er lov å si om et grøsserscenario) enda mer over tre økter på tre timer og kanskje gravd enda dypere i problemene mellom russere og ukrainere i Barentsburg. 

Jeg spilte ikke noe på søndag, da flyet mitt gikk litt for tidlig til at jeg tok sjansen på å spille noe. Dessuten klarte jeg å låse meg ute av telefonen min, og fikk noen utfordringer av den grunn. Det er nesten skremmende hvor avhengig man er av telefonen sin … 

Spillene: 8/10

Puljesystem

Hexcon hadde et godt gammeldags “førstemann til mølla”-system, med forhåndsutskrevne lister hvor man også kunne føre seg opp manuelt med penn på stedet. Det funker forsåvidt helt greit på en så liten festival hvor det sjelden var mer enn 3-4 rollespill samtidig. De ropte opp GM-ene, som tilkjennegjorde seg for spillerne. Så det tok forholdsvis raskt tid, sammenlignet med f.eks. Regncon hvor man også leser opp alle spillerne. 

Siden det er en liten festival, var det også ofte slik at man kjente de som hadde meldt seg på, og visste om de var her, eller om de var opptatt med brettspill og ga fra seg plassen. 

Som GM får man ikke noe hjelp av komiteen (som jeg kunne se) til å fylle opp eventuelle ledige plasser (som på Regncon), men jeg tror egentlig det ikke var så stort behov for det. Nå var jeg alltid på de mest populære puljene hvor det på forhånd hadde fylt seg opp, men jeg fikk inntrykket av at flere ble rekruttert inn på stedet om det var behov for flere spillere. 

Det største problemet jeg hadde med puljesystemet, var at det i praksis ikke var noen pause mellom puljene om man ville ha med seg begge langspillene på rollespill. På lørdag spilte vi fra 11-1550, og så var det på’n igjen klokken 16-22. 

6 timers-spillinger er ca. 2 timer lenger enn jeg foretrekker, og det hadde virkelig gjort seg med en time i mellom hvor man kunne gå ut og kjøpe noe ordentlig å spise. Riktignok hadde jeg ikke meldt opp noen arrangementer selv, så jeg vet jo i praksis ikke hvor låst arrangørene var. Jeg så jo et rollespill som begynte kl. 19. 

Skolen stenger for alle klokken 23 hver kveld, så alle spill må avsluttes 22.30. Det kan jo for noen være negativt med ikke å kunne spille hele natten, men dette portforbudet gir jo en naturlig begrensning til spillene og et påskudd til spilleder/gruppa å få spillene avsluttet i tide på en tilfredsstillende måte. 

Puljesystemet: 7/10

Oppsummering

Mine komfortønsker vil nok alltid foretrekke en god hotellseng og kort reisevei, foran sofa og bussbytte, men lommeboka var jo mer fornøyd med denne løsningen. Selv om festivalen tydelig er primært en brett- og miniatyrspillfestival med enkelte innslag av rollespill, får man jo spilt spill med hyggelig folk, og det er jo det viktigste. Min venn som bor i byen, og heller ikke har vært på Hexcon på 20+ år, hadde det også kjempetrivelig, og jeg håper han drar neste år selv om jeg eventuelt ikke gjør det. Grunnen til at det ikke er 100% sikkert at jeg drar neste år, er nok primært at det kommer litt tett opp mot Regncon, både av økonomiske og familiære grunner. For de som har mulighet og bor i nærheten, anbefaler jeg absolutt å prioritere Hexcon. Jeg savnet flere sentrale skikkelser fra rollespillmiljøet i Trondheim, og det hadde vært ekstra fint å få sett enda flere av de, og et enda større utvalg av rollespill på programmet. 

Totalt: 7/10