Rollespillpraktikeren

  Ensom moro Den nye vinen innenfor rollespill er på mange måter spill som markedsfører seg som “light-prep” eller “no-prep” (i mange tilfeller uavhengig av om det faktisk stemmer). Boken “The Lazy Dungeon Master” er populær og noe flere trykker til sitt bryst. Spilledere konkurrerer i hvor lite prep de gjør for å få en tilfredsstillende spilløkt, som en invers variant av den gamle Monthy Python-sketsjen “Four Yorkshiremen”.  “Jeg skriver maks 1 A4-side” “Jeg bruker bare en post-it-lapp jeg er heldig om jeg finner igjen” “Jeg bare møter opp uten noe prep” “Hah! Møter du opp??” Jeg er ikke i tvil om at de som foretrekker å preppe på denne måten kan ha fantastiske spilløkter, minst like gode som mine.  Men det er ikke poenget.  Hva med oss som faktisk liker å preppe? Hva med oss som liker “lonely fun” - eller som jeg har valgt å kalle det her - Ensom Moro.  Skal vi føle på noe slags preppeskam? Eller skal vi bare fortsette å gjøre det som vi trives med, og som j...

  Rollespillåret 2023 Nå som året ubønnhørlig nærmer seg slutten, tenkte jeg å ta et tilbakeblikk på året som har gått. Hvilke spill/kampanjer har jeg vært med på? Hva har vært høydepunktene, og hva har ikke vært så bra?  Noe av dette har jeg skrevet om i andre blogginnlegg. I de tilfellene repeterer jeg ikke så mye, men henviser til dem.  Jeg kommer ikke til å bruke veldig lang tid på system/mekanikk, men de gangene jeg gjør det og snakker om spillspesifikke begreper får jeg bare beklage på forhånd at jeg ikke går nærmere inn på detaljer og forklaringer.  Alien - Chariot of the Gods Året begynte med en utvidet one-shot (begrenset kampanje) av Alien the RPG - Chariot of the Gods. Et spill jeg hadde planer om å spille lenge, men som ble rammet av Covid-begrensninger flere ganger før vi kastet inn håndkleet og satte det opp online. Scenariet omhandler et lasteskip som blir avbrutt på sitt rutineoppdrag og må undersøke et mystisk skip som har vært savnet lenge. Uten å a...

  Rollespill over nett - ingen nødløsning Under nedstigningen i Covid-årene var det mange som fikk erfaring med rollespill over nett (heretter nettspilling). For de fleste var det den eneste måten å fortsette med denne hobbyen på. På en måte var vi heldige, da en rekke hobbyer og fritidsinteresser måtte stenge fullstendig. For de av oss som i det minste tolererte en overgang fra å spille fysisk (i “kjøttrommet”) til å spille via nett, var det en god hjelp til å ivareta mental helse i pandemien. “Det er en nødløsning”, har jeg derimot hørt ofte, både under pandemien og senere.  Da nedstengingen opphørte, var mange raskt ute med å gå tilbake til å møtes fysisk. Nettspilling var OK, men ikke det samme som å spille taktilt, møte venner, rulle ekte terninger og skrive med blyant.  I denne artikkelen vil jeg prøve å forklare hvorfor jeg har kommet til den konklusjonen om at nettspilling langt fra er noen nødløsning (for meg), og at dette ikke kun har med praktiske årsaker å gj...