Rollespillpraktikeren

  One-shots Énkveldere, muskedundere, énøkter … kjært spillformat har mange navn, i alle fall på norsk.  One-shots kan være et ullent begrep, men i denne artikkelen tenker jeg på et spill som er avgrenset til én økt.  En one-shot er perfekt for å:  Teste et nytt spill uten å forplikte seg til en langvarig kampanje Få spille med spillere du ikke får spilt jevnlig med  Få spille med helt nye spillere  Få spille en avsluttende historie Ta en pause i eller mellom lengre kampanjer - en “ganerenser”  Ingredienser for en vellykket one-shot Tydelig kommunikasjon Kommunikasjon er uansett veldig viktig i rollespill, for å avklare forventninger og øke sannsynligheten for at alle har et fantastisk spill.  Formål Er dette mer som en test av system å regne? Både for spillere og spilleder? I så fall bør forventninger om mer regeloppslag, mindre flyt og mer “knot” forventes. Om dette er tilfellet, forsvinner også litt av utfordringene rundt tidshåndtering bort. F...

  Rollespillåret 2024 Nå som året ubønnhørlig nærmer seg slutten, tenkte jeg å ta et tilbakeblikk på året som har gått. Hvilke spill/kampanjer har jeg vært med på? Hva har vært høydepunktene, og hva har ikke vært så bra?  Noe av dette har jeg skrevet om i andre blogginnlegg. I de tilfellene repeterer jeg ikke så mye, men henviser til dem.  Jeg kommer ikke til å bruke veldig lang tid på system/mekanikk, men de gangene jeg gjør det og snakker om spillspesifikke begreper får jeg bare beklage på forhånd at jeg ikke går nærmere inn på detaljer og forklaringer.  A Fistful of Darkness Jeg begynte en kampanje med A Fistful of Darkness (weird-west hack av Blades in the Dark) i fjor høst. Målet var å spille en noe lengre Forged in the Dark-kampanje, og spille helt til spillets innebygde End Game . Det tok oss 20 økter, og den nær-ekte western-verdenen vår ble bare mer og mer absurd til slutt, med steampunk-innretninger, vandøde (inkludert en rolle som ble Revenant) , demoner o...